Tag Archives: langrenn

Rundt og rundt i skimaraton

Et skimaraton på 2 runder eller 3, 4, 6 eller 12 runder … Like gøy eller kanskje enda mere gøy og show?

Utvikling med flere runder på 50km og skimaraton.

Ski VM 2011 hadde sin 50km i løkker på kun 8.3km. Det ble 6 runder. Før i tiden var 50km worldcup i Oslo på to runder av hver 25km, så ble det tre runder a 16.7 km. Og fremover blir det kanskje fast med med 6 runder for 50km i Kollen. Vinter-OL i Oslo 1952 hadde EN enkelt runde på «5 mila» i kollen. Holmenkollbakken-Ringeriksflaka – Ringerikstjern – Grøttum – Svartor- Finnerud – Aurtjern – Finnerud – Ullevålseter- Slagene – Holmenkollen.

soldier_hollow_OL2002OL 2002 med langrenn i Soldier Hollow tok et stort steg i retning kompakte skimaraton. 50km løypen der gikk i en løkke på 15km. Jeg husker ikke helt men det ser ut som 5-mila gikk fem runder pluss noen småløkker. Det nye og spesielle med denne 5-mila var at fra et eneste hustak kunne man se hele 50km rennet! Bruk kikkert men allikevel, du så alt på en gang fra en ståplass. Amerikanerne kan show-business.

rudskogen_bilbane_rulleskiVirkelg mange runder på turrenn på rulleski ser vi høsten 2013 i Norge. Da går norgescup i rulleski på Rudskogen bilbane. Et av rennene her er 40km klassisk turrenn. Det er 12 runder(!). Med god tribuneplass og oversiktlig flat bane så blir dette veldg publikumsvennslig show. I Sandnes har vi Blinkfestivalen på rulleski og der har vi også en konkurranse hvor det gåes mange runder. Det var i 2012 en 15km konkuranse som ble gått i en 700 meters løkke. Det er 20 runder med godt show for publikum og TV-tittere.

Fra stadioncross til stadionlangrenn.

tysk_stadion_skiskyting_siden2002En kjent NRK journalist vitser litt med dette tema på 90 tallet en gang. Det ble ikke så mye snakk om det etterpå. Men i 2002 startet et årlig stadion-show med skiskyting, på den tyske Veltins-Arena stadion i Gelsenkirchen. Vi ser det på NRK hvert år. I 2011 hadde Moskva også en lignende stadion-showkonkurranse med skiskyting. Her går man mange runder men ikke så langt som 50km da.

Langrenn har igjennom nesten alle år vært «lange løype-løkker» mens friidrett har løpt 10.000 meter på en 400m «løkke» og ikke syntes det var «uvanlig liten arena». Da er det fristende å spå fremtiden på samme måte en en i NRK gjorde. Stadion-langrenn kommer. 50km kan gå på 3km løkker og en del av løypen kan være innendørs. Med stadig mer snømangel i en varmere verden så vil korte løyper være lettere å lage kunstsnø til. Det blir lettere å legge løypene innendørs i skitunneller og stadium. Trase må bli bredere men det kan være lettere enn å ha løypen lang. Noen skitunneller i dag er ca 2km og kan holde kompakte fine konkurranser.

Oppdatering vinteren 2019 med ski VM i Seefeld. Konkurransetraseen til 50 km består her av hele 12 løkker! Se bildet. 6 ganger lilla løkke og 6 ganger rød løkke. Alt synlig fra et punkt.

50km_track_seefeld_worlds

50km trase i ski VM Seefeld 2019. Består av 12 løkker

Noen populære Worldloppet renn har blit lagt om noen ganger og blir flere runder. Tyske Konig Ludwig Lauf er en 50km løype men er ofte de siste årene blitt arrangert med to runder på litt over 20km. Australske Kangaroo Hoppet har også hatt flere løkker på sitt maraton.

sirdal-skimaraton - 300pxSom avslutning må jeg nevne Sirdal Skimaraton, siden jeg er involvert der. Løypetrase der er 23 km og de som går helmaraton går runden to ganger. Løkken ser ut som et 8-tall med start og mål i midten. Gode publikumsplasser for å se på mellompasseringer men allikevel lang løkke som viser mye fin og åpen natur. Hva blir det neste?

mvh Lars

Langrenn produktnyheter for 2013

Nye langrennsprodukter verdt å notere seg litt ekstra. Vi presenterer høydepunktene så har du oversikten. (Klikk bildene for å se side 1 og 2 i fulle detaljer):

 

Noen flere produktnyheter er lansert etter 4.november når denne nyhet kom.

Turrenn for Rogalendinger 2013

Vinteren nærmer seg. Få en oversikt på alle turrenn som er aktuelle og planlegg vinterens turrenn.

Turrennkarusellen for Rogaland
Vår, relativt lokale, ordning for ekte turrenn. Karusellen består av turrenn i Rogaland og vårt relative nabolag. Det vil si turenn som ligger lokalt, 10, 20 eller 30 mil ifra “midtpunktet” som er Forus i Rogaland. Dette betyr omtrent Rogaland med nabo og nabonabo-fylker. Konsept lansert desember 2010.

TurrennTrippelen
I juli 2010 lanserte TurrennPortalen konseptet med «TurrennTrippelen«. Et konsept med å delta på alle tre turrenn på sørvest-landet: Sesilåmi, Skarverennet og Stavløpet. Lansert sammen med «RogalandTrippelen».

http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html  http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ndsverkloven )

Turrenntrening, barmarkstrening og styrke

Tirsdag 2.okt kl 18:00 arrangerte Sirdal Skimaraton gratis barmarkskurs med Audun Laugaland. Auduns tips og øvelseoversikt ligger her på rennets nettsider.

Norgescup på rulleski ble avsluttet med Blinkfestivalen 20.juli så vi ser nærmere på treningsplaner for høsten. Nå på sommeren har vi kost oss med varierende, alternativ trening som sykkel, kajakk, fjellturer og ballspill. Når høsten kommer må vi se nærmere på barmarkstrening som hjelper spesielt på langrenn.

Barmarkstrening er elghufs, spensthopp, dips (arm-senkinger), situps, ryggøvelser, balanse på føttene og mer. Hvordan? Ta en titt på Aukland-brødrene som i film viser god barmarkstrening for langrenn. Noen russere viser i to filmsnutter hvordan trene effektiv barmark med enkle milder, barmark1 og barmark2. Rolig og harde økter og glem nå ikke styrketrening som er spesielt rettet mot «langrennsmusklene«. Triceps-muskelen (baksiden av overarm) er viktig og her på About.com (foto) kan du se hele ti øvelser som trener de musklene. Mage og rygg er også «langrennsmuskler» så se øvelser på de også. Lykke til og god trening.

Se også våre samlede tips på menyvalg «SKI-TRENING«.

Kajakk-trening for skistaking

Hvis Vasaloppet-vinnerne Jørgen og Anders Aukland trener mye kajakk og det hjelper på stakingen på langrenn. En flott sommeraktivitet for de som sikter inn på Marcialonga og Vasaloppet. Se på gode nettsider med kajakk-teknikk og eskimorullen. Bildene under viser «kajakk-eldoradoet» Lutsi-vassdraget i Sandnes.

kajakk_trening

Lutsi-vassdraget. Klikk for større versjon. De røde streker viser hvor lang en tur kan bli. 11.5 km en vei

Fristil langrenn i Sirdal

Det var hyggelig å se at hele Furåsen i påsken var preppet for fristil og klassisk. Et klassisk spor til høyre og resten for skøyting. Både 3km, 5km, 7.5km og 10km løypen. Her kommer noen bilder fra en enkelt skitur. Det er viktig med godt utvalg i preppede løyper i fristil skal flere folk gå fristil. Med gode treningsforhold så blir det mer som frister og flere vil bli med på turrenn i fristil også. Skarverennet er jo det største i Norge og Engadin Skimarathon i utlandet. Se flere gode instruksjonsfilmer om rett skøyteteknikk på vår omfattende skiteknikk-side.

På toppen av furåsen – i 10km løkken. Hillenuten vises langt i bakgrunnen

Brede spor for skøyting i 3km løkken

Les videre

En helg på langrenn i Sirdal

En helg i februar 2011. Fint føre for langrenn i Sirdal. Blå ekstra satt perfekt i -6 grader på søndagen. Her en serie bilder av langrennsløypene i Sirdal den dagen. (klikk for litt større bildeversjon)


Klikk «Les videre ->» for å se mange flere flotte bilder av langrenn i Sirdal.
Les videre

Langrenn og teknikk. Lær å skøyte på ski

Tekst og bilde: Lars Vagle, Rogaland.

author_lv

Lars Vagle

De fleste har tatt seg noen skøytetak på det klassiske utstyret. Kanskje festet er borte eller de klassiske sporene er ødelagde. De første 50 meter går fint men etter 300meter er man sliten og lurer på hvordan folk skøyter en 50km uten å krepere. Kondis er noe men mye er teknikk. Så hvordan får man teknikken opp på sånt passe nivå slik at man lett kan skøyte noen mil? Skal det bli bra trengs det praksis og hands-on instruksjon til den enkelte men vi kan nå i det minste ta teorien her så har man en start.
Balanse er noe av det aller viktigste i skøyting og balanseøvelser bør være en god del av treningen i starten. Egentlig hele tiden også. Et nybegynnerproblem er ofte at man ikke får full tyngde på en ski av gangen men ender opp med å ”gå imellom skiene”. Prøv derfor å få hele vekten over på en ski av gangen. En god treningsoppgave er rett og slett å prøve å gli lengst mulig på hvert skitak. Finn en flat mark, svakt nedover, og prøv å få til de lengste glidene du kan på hver ski. Etter litt trening blir glidene lengre og fremgang kan merkes. Prøv også å ta to eller tre stavtak mens du glir på en ski. Dette er ikke så lett i starten men trener din balanse under stavtak. Hvis du bruker en slak bakke så skøyt uten staver på vei opp bakken også. Det tvinger frem gode fraspark og lett teknikk. Dårlig balanse og fraspark her merkes godt og blir tungt for deg. Prøv å gå lett, hold balanse, spark ifra og hold oppe frekvensen. Uten bruk av staver her blir beinarbeid enda mere krevende.
En annen utfordring er at man setter skiene alt for mye på skrå utover til siden. Skøyting er ikke som fiskebeinsgåing i bratt bakke. Driften skal være fremoverrettet så prøv å ikke sette skiene så skrått ut. Hvis du gjør det ender du opp med mye sidesvis bevegelser og rotasjon av overkroppen og det ønsker vi ikke så mye av. Det kan gå fort selv om du ikke setter dem så veldig skrått ut.
Et annet feilgrep som kan forekomme er at frasparket går bakover, slik som på is-skøyter. Slik er det ikke på ski. Frasparket skal mer ut til siden og ikke bakover. Kommer man fremover hvis frasparket går til siden og ikke bak kan du spørre. Jo – det går fint. Er balansen i orden og du legger all vekt over på hver ski så skal du se at du kommer deg raskt frem og holder ut i mange kilometer.
En annen viktig ting å huske på er å få til like store fraspark fra hver fot. Etter hver som balanse og teknikk kommer seg vil bevegelsene gå mer over i hverandre men til å starte med er det bra å følge de litt bestemte tekniske regler for å få balanse i orden. Hva med enkeldans, dobbeltdans og padling? Det kommer etter hvert men fokuser på balanse i starten og ta den enkeldans eller paddling du er mest komfortabel med. Padling i oppoverbakker er tungt i starten og alle sliter med det.

En annen fin trøst i starten er at skifte over til rene skøytesko hever teknikken din noen hakk, nesten automatisk. God støtte for ankler gjør du kan konsentrere deg om balansen. Noen kortere&lettere skøyteski og lengre skøytestaver hjelper også på. Tenk så på det at du aldri har festeproblemer og klabbing! Om sommeren er det godt å vite at skøyting på rulleski er mye nærmere skøyting på snø enn hva tilfellet er med klassisk diagonalgang på rulleski. Et par Swenor Skate rulleski med binding koster omtrent 2100kr med de rabatter man ofte får. Swenor Skate Elite er litt tyngre men har finere demping og koster litt mer. For utstyr på snø finnes også alle prisklasser. Et par rene skøytesko som Alpina SK35 koster omtrent 1280kr med rabatt. Som på klassisk brukes løpers vekt og nivå ved tilpassing av skøyteski. Velkjente SCS og Suprasonic finnes også i skøytevarianter.

Instruksjonsfilmer for fristil/skøyting.
For godt utvalg av filmer om skøyting se vår nettside for skiteknikk.

Teoriene fra denne artikkel og mye mer ble gjennomgått på skikurs i januar 2009. Samme kurs i januar 2011. Da er det bare å ønske god trening og lykke til med fristil og gjerne noen Worldloppet-renn i fristil? Gjerne neste steg er fristilmaraton i Sveits, Engadin? Som vist på bildet under. Se alt om vår tidligere turarrangering her.