Rulleski fra Sandnes til Ålgård og tilbake

Lars Vagle

Fra parkeringsplass nedenfor Høylandskirken og frem til Mega på Ålgård er det ca en mil en vei. På en vindstille dag tar turen på to mil nn time i raskt tempo klassisk teknikk/staking. Ellers fin tur på 1,5 time i passe tempo.

«Turen starter ved Høyland Kirke i Sandnes, følger sykkelstien forbi Bråstein- Figgjo-Ålgård retur. Dette er en meget fin tur som er ca 18 km lang hvis man går helt til Ålgard sentrum, men som kan kortes ned hvis man snur tidligere. Det er sykkelsti hele veien og man krysser veien bare en gang (broen ved Figgen Fayanse, nesten ingen trafikk). Det er meget lett stigning totalt til Ålgård fulgt av lett nedover bakke på hjemveien. Absolutt en tur å anbefale som er lett teknisk å gå samt ufarlig og opplyst hele veien» – tekst fra Steinar Meland

Sykkelsti forbi Bråsteinvatnet viser hvor flotte sykkelstier denne løypen har:

sykkelsti_til_figgjo

Et større kart fra Google Maps her. Klikk på bilde under for større versjon eller se interaktivt kart på Google sine sider.

rulleski_aalgaard_10km

Langrenn og teknikk. Lær klassisk

Klassisk teknikk på ski

Vi delere klassisk skigåing inn i følgende disipliner:
– Diagonalgang
– Dobbelttak med eller uten fraspark

Med diagonalgang er det utrolig viktig å terpe på frasparket. Alle har vi et for sent fraspark, noe som stort sett gir glipptak. Det er lett å legge seg til feil teknikk dersom man sommer og høst går mye på rulleski. Som vi jo vet er det ikke lett å få glipptak med rulleski, og vi kan lett legge til oss en uvane som kan være vond å dra med seg opp i snøen.

Vær derfor veldig oppmerksom på dette og sett fraspark rett før skiene passerer hverandre. Det betyr i praksis at frasparket begynner med å trå nedover. Videre drar du deg fremover og avslutter med å sparke i fra.

Både når det gjelder sykling og ski er det nå mer vanlig å ha høyere frekvens enn før. Det vil her si at vi ikke sparker veldig langt bak, det fører veldig ofte til glipptak igjen.

Oppsummert: Trø foten som du skal sparke fra med ned rett før de passerer hverandre, dra deg fremover og avslutt med et kort fraspark.

Jo lenger frem du klarer å sette frasparket, jo mer kan du vinne pr steg.

For å klare å sette tidlig fraspark, må teknikken være lik en vaggende gås eller få god tyngdeoverføring fra ski til ski. Og som vi også sier: Få hofta frem. På eliteløpere er dette ikke alltid lett å se, fordi teknikken ofte er finslepen. Men for mosjonsløpere er det ofte nødvendig å overdrive denne teknikken i starten, slik at frasparket blir bra og at en unngår glipptak.

Når frasparket er unnagjort, er det viktig å gli ut av den farten en får. Mens løperen glir på motsatt ski, skal den bakerste skien “faller fremover”. Den skal med andre ord ikke dras frem – det handler om å bruke energien rasjonelt.

Det er viktig for fremdriften at hele kroppen er i forovervendt stilling, slik at den faller naturlig fremover. Denne tyngden er med å gjøre gliet mer effektivt.

Så var det stavene. De skal ha en naturlig flyt og settes ned i snøen på samme sted på hvert stavtak. Forsøk å sette staven så nært inntil skoen som du kan. Vær obs på at du på rulleski bør være ekstra oppmerksom på setting av stav, fordi det er lett å sette staven rett foran skien, noe som medfører fall på asfalt. Det sies at det er fryktelig vondt.

Sett stavene med armen i ca 90 graders vinkel. Ikke har strake armer! Sett stavtaket i forkant av neste fraspark, og få det til å svinge. La det bli en rytme som du føler du kan gå milevis i.

Når farten blir stor, på flate partier eller nedover, kan det være mer effektivt å ta dobbelttak med eller uten fraspark. Det gir større fart, men er mye tyngre. For å avlaste armene litt, kan dobbelttak gjøres med fraspark.

Viktig ved dobbelttak er å ha tyngdepunktet langt fremme. Dette gir økt fart og mye gratis når kroppen “faller” forover.

Stavtaket er nå kortere enn før. Dette for å ha høyere frekvens. Men her er det selvsagt individuelle variasjoner. Magen er igjen den viktigste muskelen, ikke armer og bein.

(PAB)

Langrenn og teknikk. Lær å skøyte på ski

Tekst og bilde: Lars Vagle, Rogaland.

author_lv

Lars Vagle

De fleste har tatt seg noen skøytetak på det klassiske utstyret. Kanskje festet er borte eller de klassiske sporene er ødelagde. De første 50 meter går fint men etter 300meter er man sliten og lurer på hvordan folk skøyter en 50km uten å krepere. Kondis er noe men mye er teknikk. Så hvordan får man teknikken opp på sånt passe nivå slik at man lett kan skøyte noen mil? Skal det bli bra trengs det praksis og hands-on instruksjon til den enkelte men vi kan nå i det minste ta teorien her så har man en start.
Balanse er noe av det aller viktigste i skøyting og balanseøvelser bør være en god del av treningen i starten. Egentlig hele tiden også. Et nybegynnerproblem er ofte at man ikke får full tyngde på en ski av gangen men ender opp med å ”gå imellom skiene”. Prøv derfor å få hele vekten over på en ski av gangen. En god treningsoppgave er rett og slett å prøve å gli lengst mulig på hvert skitak. Finn en flat mark, svakt nedover, og prøv å få til de lengste glidene du kan på hver ski. Etter litt trening blir glidene lengre og fremgang kan merkes. Prøv også å ta to eller tre stavtak mens du glir på en ski. Dette er ikke så lett i starten men trener din balanse under stavtak. Hvis du bruker en slak bakke så skøyt uten staver på vei opp bakken også. Det tvinger frem gode fraspark og lett teknikk. Dårlig balanse og fraspark her merkes godt og blir tungt for deg. Prøv å gå lett, hold balanse, spark ifra og hold oppe frekvensen. Uten bruk av staver her blir beinarbeid enda mere krevende.
En annen utfordring er at man setter skiene alt for mye på skrå utover til siden. Skøyting er ikke som fiskebeinsgåing i bratt bakke. Driften skal være fremoverrettet så prøv å ikke sette skiene så skrått ut. Hvis du gjør det ender du opp med mye sidesvis bevegelser og rotasjon av overkroppen og det ønsker vi ikke så mye av. Det kan gå fort selv om du ikke setter dem så veldig skrått ut.
Et annet feilgrep som kan forekomme er at frasparket går bakover, slik som på is-skøyter. Slik er det ikke på ski. Frasparket skal mer ut til siden og ikke bakover. Kommer man fremover hvis frasparket går til siden og ikke bak kan du spørre. Jo – det går fint. Er balansen i orden og du legger all vekt over på hver ski så skal du se at du kommer deg raskt frem og holder ut i mange kilometer.
En annen viktig ting å huske på er å få til like store fraspark fra hver fot. Etter hver som balanse og teknikk kommer seg vil bevegelsene gå mer over i hverandre men til å starte med er det bra å følge de litt bestemte tekniske regler for å få balanse i orden. Hva med enkeldans, dobbeltdans og padling? Det kommer etter hvert men fokuser på balanse i starten og ta den enkeldans eller paddling du er mest komfortabel med. Padling i oppoverbakker er tungt i starten og alle sliter med det.

En annen fin trøst i starten er at skifte over til rene skøytesko hever teknikken din noen hakk, nesten automatisk. God støtte for ankler gjør du kan konsentrere deg om balansen. Noen kortere&lettere skøyteski og lengre skøytestaver hjelper også på. Tenk så på det at du aldri har festeproblemer og klabbing! Om sommeren er det godt å vite at skøyting på rulleski er mye nærmere skøyting på snø enn hva tilfellet er med klassisk diagonalgang på rulleski. Et par Swenor Skate rulleski med binding koster omtrent 2100kr med de rabatter man ofte får. Swenor Skate Elite er litt tyngre men har finere demping og koster litt mer. For utstyr på snø finnes også alle prisklasser. Et par rene skøytesko som Alpina SK35 koster omtrent 1280kr med rabatt. Som på klassisk brukes løpers vekt og nivå ved tilpassing av skøyteski. Velkjente SCS og Suprasonic finnes også i skøytevarianter.

Instruksjonsfilmer for fristil/skøyting.
For godt utvalg av filmer om skøyting se vår nettside for skiteknikk.

Teoriene fra denne artikkel og mye mer ble gjennomgått på skikurs i januar 2009. Samme kurs i januar 2011. Da er det bare å ønske god trening og lykke til med fristil og gjerne noen Worldloppet-renn i fristil? Gjerne neste steg er fristilmaraton i Sveits, Engadin? Som vist på bildet under. Se alt om vår tidligere turarrangering her.

Noen gode tips til deg som kjøper skiutstyr

Lars Vagle i TurrennPortalen samler og leverer gode tips til din skitur.

109 kr på Biltema

Tips 1: Spar penger på stor smørekoffert.
Spesialutstyr koster mye og det kjenner vi til. En stor koffert med mange små rom for diverse smøringer og skraper er praktisk men koster. Et godt tips her er å kjøpe en stor verktøykasse fra Clas Ohlsen, Biltema og lignende. Velg en med mange små rom og hvor du kan variere på rommene. De har ikke spesialrom for vokser og børster men du finner god plass. På bildet vises en Biltema-koffert til bare 109kr og veggene mellom kammerne kan justeres. Rimelig og godt kjøp.

109 kroner på Biltema

Tips 2: CERA spray eller billig silikonspray
For de som rubber skiene sine er det ofte anbefalt å dekke rubbingen med CERA spray (ca 600kr) eller å gni CERA F pulver (999kr) utover rubbingen. Dette koster mye penger så noen har funnet ut at vanlig silikonspray fra Biltema fungerer også. Silikonsprayen koster lille 45 kroner og finnes på denne siden hos Biltema. Vel, noen sier også at den sprayen holder ikke så lenge som Swix sin og nå i år er det fint å se Swix lansere en ny «Zero-70»-spray til kun 250kr. Begge deler rimeligere enn 600/999kr.

Tips 3: Frisk opp spissene på rulleskistavene
Hold spissene skarpe så de fester i asfalten. Frisk opp stavspissene. Det finnes spesielle små slipejern for rulleskistaver i sportsbutikker. Se et slipejern/diamantbryne fra Clas Ohlson, 189kr. På denne måten går det lengre tid før du må kjøpe nye spisser. Pass på å ikke slipe spissende for mye eller med maskin.

(Klikk bilde for zoom)

Tips 4: Halsvarmer til lavpris
Du kjenner nok produktet fra før. Halsvarmer med fleece, stretch og i 100% microfiber. Unikt design med ski og Norgeskart motiv. God året rundt: på langrenn, alpint, sykkel, MC, jogging og andre utendørsaktiviteter. Prisen er lave 30 kr stykket her!

I butikker koster lignende produkter opp mot 249/349kr. Kjøp av Lars Vagle på tlf 48999810 eller email Lars_Vagle2@yahoo.no Vi sender til hele Norge med postens rimelige Smartpost. For frakt og mer produktinfo se hele halsvarmer produktinfo.

Tips 5: Kjøp skisko som varer
Det er en liten men viktig detalj jeg har lagt merke til og som gjør at skiskoene varer mye lengre. Det jeg sikter til er de hempene som skosnorene går igjennom. Noen ganger er de laget av plastikk og andre ganger tøy. Meninger varierer på denne. Hempen av plastik slites ikke ut men noen tyngre løpere som strammer snorene hardt opplever plastikken knekker. Hempene av tøy slites gradvis ut og har vært problem lenge. Men noen nye racingskoprodusenter mener dette er bedre enn plastikk. Se røde sirkler på bilde. Plastikhempene på bildet, X-ium, har vært gode hele tiden. Hvis plastikkhempene er av god sort så anbefales de.

Tips 6: Spar penger på smørebenk.
Smørebord, smøreklemmer og fester kan koste ganske mye skal man ha alt ferdig laget. Men jeg og andre har laget våre egne smørebenker som har kostet bare hundrelappen og fungerer meget bra. Se på bildene. Det du trenger er en lang bred hobbyplanke hvor du fester tre ting på. I midten setter du inn to vinkelskruer som skibindingen skal festes i. Så i hver ende av planken plasserer du to klosser som skiene skal hvile på. Disse bør ha noe mykt oppå seg og variabelt bunnfeste hvis du vil preppe korte og lange ski på samme benk. Se bilder og bruk fantasien. Ingen konkret fasit her, bare mye penger spart og bra resultat

Tips 7: Lag din egen stakemaskin («bråsterk»)
Tegninger og bilder ligger på en amerikansk nettside, Muchigan Ski racer roller board. Dette trener ikke teknikken din men rå styrke for staking. Og det vil hjelpe staketeknikken etterpå og effektiviteten på staking. En norsk kar har også laget seg en lignende stakemaskin hjemme.

mvh Lars Vagle. Mars 2008 – okt. 2010

Engadin Skimarathon, fristil i Sveits

Tekst og bilder: Lars Vagle og en mobiltelefon. Les alt om tidligere Worldloppet turer her. Se også fellesturen til Engadin i 2009 eller fellesturen i 2011 til Engadin.

Få et inntrykk av St.Moritz og Engadin på kun to bilder. Klikk på disse to miniatyrer:

stmoritz_engadin_pleasure stmoritz_engadin_sports

Worldloppet og turer til utlandet har fått en god populæritet de siste årene og det er mange løp å velge mellom. Sveits sitt bidrag til Worldloppet er Engadin løpet som går i Engadin dalen. St.Moritz ligger midt i denne dalen og for de som husker OL historien så hadde St.Moritz vinter OL både i 1928 og 1948. Reiseleder Lars Vagle reiste i 2005 alene til dette løp og dette er bilder og tekst fra denne turen.

Glitest dagen før løpet i St.Moritz. Denne proffe/elektroniske glitesten er åpen for alle. Skimesse dagen før løpet. Mange utstillere og mye tilbud. Søndag 13.mars – solen er på vei opp – vindstille og perfekte løyper for skøyting og klassisk. 11000 skiløpere er klare til start Oppmøte i god tid før start så folk drikker varm saft og venter i garasje Sniker her inn et bilde fra arrangøren. Tatt under årets løp. Jeg tok ikke med kamera når jeg gikk løpet Solen skinner perfekt og temperaturen har iløpet av løpet gått fra -8 til -1 grad. Utsikt fra landsbyen Pontresina, i retning St.Moritz. Her har du Worldloppet entusiastene! Foreningen for Worldloppet skiløpere (International Association for WorldLoppet Skiers, IAWLS) har et styre. Noen av styremedlemmene vises her. Fra venstre: Robert Palliser fra Canada, Lars Vagle fra Norge, Piotr Szkarlat fra Polen, Bengt Karlsson fra USA og Minoru Matsuyama fra Japan. Les mer om IAWLS her. Lurer du på praktiske reisedetaljer med denne turen eller andre, ta kontakt med Lars Vagle på email Lars_Vagle2@yahoo.no

Brekko. Snøproduksjon og annen status

Vi hadde flere måneder med skiføre i Brekko vinteren 2009 og enda mere i 2010. Brekko webcam er på plass og langrennsløypene i Brekko er i fulle detaljer på Google Maps:
2.5km http://g.co/maps/qzdre
3.5km http://g.co/maps/eyk5n
4.2km http://g.co/maps/eybpj

Så, litt snøkanon-status: Fremdriften i Brekko-prosjektet, ting tar tid. Snøproduksjon gikk fint flere ganger i 2009. Sesongen 2009/10: kanon ble smørt opp og klargjordt i desember 2009 men så kom mye natursnø og gode løypeforhold varte i circa 90 dager. Videre skal vi forbedre noen praktiske detaljer og vi ønsker/trenger flere medarbeidere. Vennligst ta kontakt! Gjesdalbuen og Aftenbladet skriver om prosjektet i desember 2010. Da med fokus på mer mannskap. Dette er siste status, se artikkelen i Aftenbladet 30.des.2010.

Historien.
Det startet så smått høsten 2005 og dere husker kanskje denne sak fra Stavanger Aftenblad.
Så hadde vi testkjøring vinteren 2006. God erfaring.
Så fikk vi ny snøkanon i slutten av 2007. (Aftenbladet)
Denne fikk vi til å fungere mot slutten av januar 2008 (Aftenbladet).
Vår egen snø på ny kanon ble første gang produsert mars 2008.
Mer kom neste sesong, januar 2009 (se bilde).

author_lv

Lars Vagle

Bli med.
Vil du være med på denne spennende jobb så ta kontakt, bli med og skap snø i Brekko. Blandt dem som har deltatt på dugnad er Arne Fossfjell, Skjalg Reiersen, Lars Vagle, Morten Skavern, Harald, Alf Terje Ramsfjell, Kjell Høgemark, Tom Ree m.fl. Vi har flere på dugnadsliste men liker å ha flere for sikkerhet og avlastning. Bli med så kan du putte på din CV at du har laget snø.

Når blir det snøproduksjon spør mange. Temperatur og luftfuktighet betyr mye her. En enkel tommelregel er at de dager som har makstemperatur på -3 grader er kandidater til snøproduksjon for da er det trolig kaldere enn -3 på kvelden. Med høy fuktighet bør vi nok ha -4 eller kaldere. Følg med makstemperatur på langtidsvarsel til YR for Brekko. Oppdateringer og nyheter om kanonen kommer på denne siden når det er noe å meddele.

Bildet under er egenprodusert snø i januar 2009. Ikke nok til rundtløype men god haug som kan jevnes ut. Tykkelse midt på er ca 40cm:

brekko-prod-5jan09

Ta kontakt med Lars Vagle for mer detaljer angående mengde produsert per time osv. Kanonen er av en ny type med tårn og mange dyser i toppen. Bak disse dyser sitter elektriske vifter og skyver på. Bildene under er fra en testkjøring uten kuldegrader, (jan.2008):

Sjekk film av snøkanonen på denne link hvis film under ikke virker.

Prosjektets formelle leder er Gjesdal IL. Prosjektdeltakere er Gjesdal Skiskytterlag, Gjesdal Ski, Kvernaland Ski, Sandnes Skiskytterlag og Lars Vagle.

For historisk moro så bringer jeg her en klassiker av et bilde. Et bilde som viser hvordan parkering er i Brekko på en helgedag med fint vær, god snø og halve Rogaland skal opp i brekko. Klikk bilde for større versjon:

brekko_parkering

All tekst og bilder over: Lars Vagle. Brekko-prosjektdeltaker siden 2005.

Sesilåmi analyse og kommentar

Lars Vagle

Tekst og bilder: Lars Vagle

Først gir vi skryt for positive endringer. Slik som mye bedre skilting, prepping av trase i dagene før renn, innskjerpet regler i 2008 på elite og trim-klasse og mere ting.

NB: Har du kommentarer til Sesilåmi så bruk kommentarfeltene på disse nettsider.

Så til startgrupper, statestikk og praktisk logistikk.
Først, hvem starter når i 2008:
7:30 trimklassen
8:30 Elite og menn over 50år
8:45 Alle kvinner
9:00 Menn 15-30 år
9:15 Menn 31-40 år
9:30 Menn 41-50 år
(Nytt i 2009 er at menn 31-50 starter 9:15 og ingen kl.9:30)

Så ser vi på de aktuelle deler i reglementet:
Trimklassen er åpen for alle og her ingen premiering. Nytt i 2008 var forventet løpstid OVER 5 timer.
På grunn av tidlig start, ønsker arrangørene ikke for mange i denne klassen.
De løpere som går raskest i herre- og dameklassene bør starte i eliteklassen. Nytt i 2008 var krav om forventet løpstid på UNDER 3 timer.

Mine kommentarer blir så:
1; Reglene setter krav for deltakelse i Trimklassen MEN det ser ikke ut til at folk tar hensyn til det. I tillegg til 5 timers grensen så er det i tillegg en oppfordrer til folk om å begrense deltakelse i klassen.
Dette kan være for å spare sporene for eliten men jeg tror også det ligger litt i navnet.
Trim-klasse tilsier de som ser på turen som en trim og ikke konkurranse. Det er for de som ofte setter fullførelsen som mål og ikke tiden. Det at hele 335 av 1638 løpere (20,5%) starter her er samstemmer ikke med retningslinjer til arrangør. I 2007 var andelen 16%. Det blir altså værre. Siden de fleste brukte en time lengre på rennet i 2008 gjør sitt at ikke så mange fra trim-klassen gikk under 5 timer men ser vi på 2007 som hadde fint føre så gikk hele 127 av 273 trimmere (47%) under 5 timer. 47% hørte ikke hjemme i klassen! Noe må gjøres. I 2007 fullførte 76% av deltakere under 5 timer. I 2008 gikk bare 25% under 5 timer så året 2008 er ikke godt å bruke når vi vurderer 5 timers regel. 5 timer regelen fungerer bare når det var godt føre.

5; Når er du for sprek for trim-klassen da? Nytt i 2008 var denne 5 timers regelen. Enkel og grei men den fungerer bare når føret er godt, slik som i 2007. 5 timersregel blir ikke det samme når den anvendes på 2008 resultat. Derfor bør 5 timers regel gjøres om til en regel som har samme hensikt men tar hensyn til varierende føre år til år OG vi må ta utgangspunkt i et godt år når denne regel lages. Det var 2007. Regel omgjøres slik: de som gikk på grensen 5 timer i 2007 brukte 125% mer tid enn vinneren og de lå med 76% av alle deltakere forran seg. Dette sier resultatlister. Disse to tall gjenspeiler det som i seedingsystem kalles ”tidsregel” og ”plassregel”. 125% tidsregel og 76% plassregel. Siden WorldloppetSkiers forskning har vist at tidsregel er bedre enn plassregel så går vi for det. Dette betyr at 5 timers regel bør gjøres om til en 125% tidsregel. De som bruker minst 125% mer tid enn vinneren kan få lov å starte i trimklassen.
Et forslag jeg hørte var å sette resultat til ”fullført” til de i trimklassen som går for fort. Litt tøft krav men hvis folk ikke viser respekt for trimklassen så må kanskje dette innføres.

2; Hvem får lov å starte i elite-klassen? Reglene sier også at de som går raskest BØR starte i eliteklassen. Hvem er så blandt de raskeste?
Arrangør innførte her i 2008 en 3 timers regel og flott er den. Denne regel bør gjøres om til en ”tidsregel” slik som vist på trimklassen. Regelendring må ta utgangspunkt i det gode ”normalåret” 2007 og gjøres slik: de som i 2007 gikk på akkuratt 3 timer brukte 35% mer tid enn vinneren. De hadde også 6.8% av alle løperne forran seg på den totale resultatlisten men det er tidsregel vi går for. Dette betyr at 3 timers regel bør gjøres om til en 35% tidsregel. De som bruker maks 35% mer tid enn vinneren kan få lov å starte i elite. Denne regel tar hensyn til gode og dårlige år med føre.

3; Hvem BØR starte i eliteklassen? I 2007 hadde eliteklassen 166 startende og 80 av disse var ikke under 3 timer. 48% hørte ikke hjemme i klassen! Tilgang til eliteklassen må kontrolleres. Er du under 3 timer så kan det passe å starte i eliteklassen men ikke pålagt. Planen kan jo være topp-plassering i alderslasse. Hvis du derimot ligger veldig nærme vinnertiden så BØR du starte i elite. Dette samsvarer med arrangørens ønsker om at ”de raskeste BØR starte i eliteklasse”. Hvor går så en passende grense på dette? Jeg mener det samme som ifjor at en løpstid på ikke mer enn 10% ekstra av vinnertiden er så raskt at du bør starte i elite. 10% regel tilsvarer løpstid innenfor 2:26:31 i 2007 og 3:31:52 i 2008. Alle innenfor disse rammer BØR starte i elite. Grensen for 2007 er bare 13 minutter bak vinner og da er du klart ”eliteløper” i dette turrennet. Igjen, kontrollen legges VED påmelding.

4; Det er ikke til å se bortifra at noen på høyt nivå bruker Trim-klassen for å få gode spor.
Og noen på ikke-elite nivå bruker elite-klassen for å få gode spor. Dette går utover andre så noe må gjøres. DERFOR innføres kontroll ved påmeldinger til elite og trim klassen. Kontroll gjøres også før endelig resultatliste legges ut.

6; Det at menn over 50 år får starte tidlig er en aldersfavorisering som ikke ble likt på Birken og som Birken gikk bortifra. I dag gir Birken de over 70år en tidlig start. Dette er en høflig ”hjelp” for de som er eldst og bruker litt ekstra tid. Men 50årsgrensen i Sesilåmi er rar/feil. Statestikken sier at de mellom 51-60 går BEDRE enn de mellom 41-50år. De i 51-60 trenger ikke ekstra hjelp. Det at de får denne fordelen er bare med på å vedlikeholde og forsterke et ”gubbe-stempel” på Sesilåmi. Det er ikke bra for fremtidig rekkrutering. Noe bør gjøres. Hvis damer starter samtidig med mennene så frigjøres et starttidspunkt og vi får plass til den nye startgruppen for de mellom 51-60år.
Statestikken bak dette er hentet fra 2007: Under 3 timer gikk 6 av 268 i klasse 41-50 og 15 av 230 i klasse 51-60. Under 4 timer gikk 130 av 268 i klasse 41-50 og 131 av 230 i klasse 51-60. Spreke karer mellom 51 og 60år altså.

Hva blir så konklusjonen?
Totalt seeding-basert hadde vært ønskelig men litt omfattende å administrere så jeg vil ikke kreve det av arrangør idag. Jeg vil allikevel gi et forslag på seedingtabell for det er raskt å lage.

Jeg oppsummerer forslag til nye regler slik:
A; Grensen for å få lov å stille i eliteklassen er fremdeles forventet løpstid på under 3 timer. 3 timers regel byttes ut med ny 35%-tidsregel og utkalkulert tabell sjekkes ved påmelding. Hvis noen i eliteklasse ikke oppfølger kriterie så flyttes de over til aldersklasse. Se tabell.

B; Har du et år vært innenfor 10% grensen (vinnertid+maks 10% mer) BØR du stille i eliteklassen. Referert til arrangørs ønske om at de beste BØR stille i denne klassen. Igjen refereres til kalkulert tabell som viser grenseverdier. Se tabell.

C; Kriterie for å starte i Trim-klassen er forventet løpstid på over 5 timer som før. Denne 5 timers regel byttes ut til en 125% tidsregel slik som på elitekriteriet. Utkalkulert tabell sjekkes ved påmeldinger. Hvis noen i trimklasse ikke oppfølger kriterie så flyttes de over til aldersklasse. Se tabell.

Tabell for punkt A,B og C:

Denne tabell er alt som trengs for å kontrollere elite og trim-påmeldinger for 2009.
Har en deltaker ikke gått i 2008 brukes hans 2007 resultat.
Som vi ser på tabell og 2007 tallene så gir 35% og 125% regel i 2007 akkuratt 3 timer og 5 timers grense.

D; Trimklassen forblir upremiert. Jeg antar fullførelse er en premie i seg selv for flere av løperne i denne klasse. Resultatlisten blir her også alfabetisk sortert. Listen var i 2008 ikke alfabetisk sortert på arrangør nettsider som annonsert. Denne sorteringsfeil var pga noe teknisk ble jeg fortalt så det går nok ok neste år.

E; Tilreisende som ikke har gått rennet før behandles individuelt og de bør ved påmelding vise til resultater fra andre renn som er sammenlignbare.

F; Aldersklasser som får starte tidlig og sammen med elite er de på over 60 år. Ikke 50år som idag. Dette fordi de mellom 51-60 går bedre enn de i 41-50 og ikke trenger ”drahjelp”. Det er også for å dempe ”gubbe-stempelet”.

G; Eventuelt: Damer starter samtidg med mennene og startgruppen 51-60 kommer inn. Startrekkefølgen kan f.eks. være 8:30 Elite og de over 60år, 8:45 15-30 år, 9:00 31-40 år, 9:15 41-50 år, 9:30 51-60 år.

Hvis ønskelig så kan undertegnede/Turrennklubben hvert år regne ut tabellens grenseverdier. I tillegg gå igjennom deltakerlister før start og etter renn og flytte feilplasserte deltakere til rett klasse.

Oppdatering fra sommeren 2007:
Etter Sesilåmi evalueringsmøte 6.juni 2007 ser det ut til at punkt A, C og D blir vedtatt! I en omtrent lik form.

Nærmere spesifisert:
A: For å få stille i eliteklassen må du klare under tiden 3:00.
C: Forventet sluttid i trimklassen er 5 timer eller mer
D: Trimklassen blir upremiert og alfabetisk sortert på resultatlisten

(Denne artikkel ble først skrevet noen uker etter Sesilåmi 2007 . Så oppdatert høsten 2008)

Skarverennet – En reise i bilder

Skarverennet 23.april 2005, 38km fristil. Finse til Ustaoset
Tekst og bilder: Lars Vagle og en mobiltelefon. Les mer om Worldloppet turarrangering her.

Årets Skarverenn var i perfekte forhold både vær og løypekvalitet. Det var en lang kjøretur opp til Geilo, men godt løp og god stemning gjorde det hele ok.

Hardangervidda hadde fremdeles mye snø:

Rimelig overnatting i sovesal på hotell ble ordnet:

På toget til Finse og løpsstart er Geir pigg og klar. Odd Bjørn Hjelmeset i bakgrunnen tippet Skjeldal som dagens vinner. Det ble Lars Berger på første, Skjeldal på andre og Hjelmeset på 7.

Dagens løp var perfekt i både vær og preppa spor. Temperatur på Finse var ca -10 tidlig om morgen og ble på det varmeste null grader på løpsdagen. I mål ble temperaturen +5 eller så. Konkurranseløpere startet 11:45 og sporene var for meg harde nok hele løpet. Litt mykt siste 5km men da var det mye nedover. Geir Egil Myhre endte på 3:14 og Lars Vagle på 2:28

Like før start på togstasjonen på Finse:

God stemning og veldig folksomt i målområdet. Eneste plass man kunne se litt huller i snølaget:

Dagen før løpet var det mye billig å få kjøpt i Geilohallen. Halv pris eller enda billigere. Her prøves Adidas løperdress hos Oddvar Brå. Årets modell til halv pris så jeg kjøpte den. Madshus solgte hele løperdresser til 150kr. Oddvar Brå gikk løpet og fikk en imponerende tid på 1:35. Bare tre minutter bak vår lokale Ørjan Ravndal. Lars Berger vant løpet på 1:20.

Lurer du på praktiske reisedetaljer med denne turen eller andre, ta kontakt med Lars Vagle på email Lars_Vagle2@yahoo.no